Krisesenteret i Stavanger 

Krisesenteret i Stavanger gir et tilbud til alle som er utsatt for vold i nære relasjoner, herunder også menneskehandel og tvangsekteskap. Tilbudet består av et akutt, midlertidig botilbud der det er nødvendig, men også et samtaletilbud til dem som ikke har behov for botilbudet. Krisesenteret bistår også med oppfølging i reetableringsfasen. 

Krisesenteret i Stavanger er en del av Stavanger kommune og er en del av kommunens tjenester innen avdeling Helse og omsorg. Krisesenteret gir tjenester til 15 kommuner i Sør-Rogaland. Tjenestene inkluderer:  

• Råd og veiledning gjennom individuelle samtaler og/eller gruppesamtaler 

• Bistand til å ordne praktiske utfordringer som økonomi og nytt bosted. 

• Foreldreveiledning 

• Et midlertidig bosted når dette er nødvendig. 

• Formidling av kontakt til andre deler av hjelpeapparatet 

Krisesenterets ansatte har en bred fagbakgrunn innen blant annet sosialt arbeid, barnevern, psykisk helse, pedagogikk og vold i nære relasjoner. Alle som arbeider med brukere må ha utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Krisesenteret arbeider med traumebevisst omsorg (TBO). 

 

Psykolog i prosjektstilling

Krisesenteret i Stavanger har blitt tildelt tilskuddsmidler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til å ansette en psykolog i et prosjekt som tar sikte på å bedre livsmestring for brukere i reetableringsfasen og et mer helhetlig tilbud til sårbare brukergrupper. Krisesenteret i Stavanger ønsker å ansette en psykolog som skal tilby samtalehjelp til brukergruppen som ikke får annen psykologhjelp i sin kommune, men som kan ha nytte av verktøy for å øke sin egen livsmestring og følge opp behovene brukerne har, med fokus på reetableringsfasen. Krisesenteret erfarer at det er et opphold mellom den akutte traumestabiliseringen som krisesenteransatte står for, og en eventuell behandling hos psykolog i etterkant. Mange av krisesenterets brukere har sammensatte behov og kompliserte traumeerfaringer, og er avhengig av mye støtte for å kunne håndtere sin egen livssituasjon. Krisesenterets erfaringer er at denne gruppen har behov for psykologisk førstehjelp mellom den akutte traumebehandlingen og en eventuell senere behandling.  

Psykologen skal tilby samtalehjelp utover den akutte traumestabiliseringen som krisesenteransatte tilbyr. Tiltaket er tenkt å styrke behandlingstilbudet til voldsutsatte som ikke tilfredsstiller inntakskriteriene til annen psykologisk bistand i perioden rett etter den akutte fasen, for å bedre kunne hjelpe den enkelte håndtere sin egen livssituasjon i reetableringsfasen. Psykologen skal gi samtalehjelp og verktøy særlig i perioden rett før og etter utflytting fra krisesenteret, og er ikke tenkt som et helhetlig behandlingstilbud, men som konkret psykologstøtte for å mestre livet i den perioden brukeren befinner seg i, og i en eventuell ventetid på behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. Særlig er dette tilbudet tiltenkt gruppen som ikke kvalifiserer til andre tiltak, men kan ha god nytte av samtalehjelp for å kunne håndtere en ny hverdag. Behovet synes særlig stort hos brukergruppen som har tidligere traumeerfaringer i livet og ulike utfordringer knyttet til psykisk helse og/eller rus.